438PAGES
in:
Kaptein Sabeltann og Den Forheksede Øya (2000-2001)
Kaptein Sabeltann og Den Forheksede Øya er en familieforestilling som ble satt opp i 2000 og 2001. Med premiere 9. juli i 2000 og 7. juli i 2001.
HandlingEdit
Kaptein Sabeltann lukter gull! Med sine mest trofaste menn går han i land på en ukjent øy. Trollkvinnen Miriam av Gral prøver å advare ham, men til ingen nytte. I skyggene lurer hevnen og forbannelsen. Greven av Gral er klar til å bruke alle midler får å knuse dem som våger å våge seg inn på hans enemerker. Grevens Gribber kretser rundt Den Sorte Dame...
TriviaEdit
- Dette var den første forestilling etter at Terje Formoe ga seg som Kaptein Sabeltann. Så den første forestillingen til Svein Roger Karlsen.
- Det går rykter om at Morten og Janne skulle spille Pinky og Sunniva.
- I 2001 hadde Janne svart neglelakk, det hadde hun ikke i 2000.
- Under en forestilling i 2000 mistet Janne halvmånen på heksehatten sin.
Forestillingen i mediaEdit
Fullt hus for SabeltannEdit
Av Tor Martin Lien for Dagbladet, 20. juni 2000.
- Det er solgt over 45 000 billetter av de snaut 48 000 vi har i alt. Akkurat nå ligger vi 3700 solgte billetter foran rekorden fra 1998, og 6000 foran fjoråret, sier Terje Formoe om de rykende ferske salgstallene.
En forestilling rommer 2300 publikummere. I år passerer Sabeltann totalt 500 000 tilskuere på de 11 årene kapteinen har herjet Kjuttaviga i Dyreparken.
- Vi legger bare ut én ekstraforestilling i første omgang. Vi har alltid spilt for fulle hus, og den tradisjonen vil vi ikke bryte, sier Terje Formoe.
Det er rom for inntil tre ekstraforestillinger tidsmessig. Det er første gang på fire år at Sabeltann seiler inn med et helt nytt stykke. Årets forestilling heter Kaptein Sabeltann og Den Forheksede Øya». Scenen er på det meste ferdig. Den onde Greven av Grals borg rager sju meter i været, og heksehuset til Miriam av Gral med spir og tårn står klart på den andre siden av scenen. - Jeg innrømmer at det er en god følelse å se billettene forsvinne, sier Terje Formoe.
Kaptein Sabeltann og Den Forheksede Øya blir utgitt på DVD og video
Sabla bra, Sabeltann!Edit
Anmeldelse i Dagbladet av Fredrik Wandrup 10. juli 2000.
Kaptein Sabeltann og Den Forheksede Øya» Dyreparken Kristiansand
Eksotisk og eksplosivt sjørøverteater i vaskeekte omgivelser. Kaptein Sabeltann er slemmere enn de snille, men snillere enn de slemme - og bedre enn de fleste.
Sjørøverne er løs! Sommerens comeback på teaterfronten er det fjerde stykket om Kaptein Sabeltann siden 1992, til fornøyelse for 2300 mennesker hver kveld mellom 23.00 og 00.30, fram til 29. juli. I Kaptein Sabeltann og den Forheksede Øya» ankommer «kongen på havet» og hans menn en hemmelighetsfull og nifs øy, bebodd av den onde Greven av Gral , hans skattevokter, heksa Miriam, og tre trofaste og ekle håndlangere. Straffehopping Barnas perspektiv ivaretas av Pinky og Sunniva, som av forskjellige årsaker er blitt med sjørøverskuta «Den Sorte Dame». Men ungene identifiserer seg trolig mest med Kaptein Sabeltann selv, den hvitsminkede pirathøvdingen med sine lange svarte krøller og sin spektakulære uniform. Publikumsfriende Litt ufrivillig straffehopping i sjøen blir det også denne gangen, men vi skal ikke røpe hvem som går i vannet. For Svein Roger Karlsen, som spiller Sabeltann, må det dessuten føles som å hoppe etter Terje Formoe - mannen som både har skapt og hittil framstilt «den verste sjørøveren på alle de syv hav». Karlsen gjør en betydelig mindre intens og aggressiv figur enn sin forgjenger. Isteden fyller han rollen med sin egen publikumsfriende og litt verdenstrette positur. En mer autoritær og kontant holdning ville nok kledd Sabeltann bedre. Men det funker, ikke minst når skuta med Sabeltann i baugen glir mot land for full musikk: «Hiv og hoi, snart er skatten vår ...» Rockmusikal Kjuttaviga i Dyreparken er som scene betraktet enestående. Hele landskapet fungerer som kulisser. Mens sommernatta mørkner, ankommer piratene med stille åretak. Eventyrlige borger og slott kaster sine skygger over bukta, der «Den Sorte Dame» glir mystisk fram og tilbake med lykter og lanterner. Begivenhetene er kjappe og eksplosive, det lyner og tordner, gnistrer og ryker, det fektes og trylles, snerres og danses, mens skatter og gull stadig skifter eier.
Stykkene om Kaptein Sabeltann er en form for rockmusikaler i barneformat og fungerer som sådan glimrende. Formoe skriver fengende og elegant musikk, med tekster som er begripelige, humoristiske og handlingsmettede. Det nye stykket er en popkulturell miks, en blanding av «Skatteøya» og «Rocky Horror Show». Sommerdrøm Innsatsen er stort sett upåklagelig, men vi merker oss særlig Janne Formoe som heksa, Hanne Nyborg Abrahamsen som Sunniva og Geir-Atle Johnsen som den onde greven. Og apropos ondskap, hva med Kaptein Sabeltann, er han snill eller slem? La oss glemme den moralistiske debatten om godt eller dårlig forbilde og heller spørre en medbrakt Sabeltann-ekspert i riktig målgruppe. Svaret lyder: «Han er slemmere enn de snille, men snillere enn de slemme.» Den kjøper vi. Og anbefaler uten å nøle en sommernatts drøm i Dyreparken. Anmeldelsen er skrevet på grunnlag av generalprøven natt til søndag.
SJEMPEKULT, ALTSÅ!Edit
Anmeldelse i VG av Odin Norum Kvistad og Yngve Kvistad 10. juli 2000.
Odin (5) anmelder Kaptein Sabeltann DYREPARKEN, Kristiansand: Kaptein Sabeltann og Den Forheksede Øya», av Terje Formoe .
REGI: Svein Haagensen KOREOGRAFI: Helén Vikstvedt KOSTYMER: Katarina Grasmo, Elisabeth Wennesland SCENOGRAFI: Terje Formoe
MED: Svein Roger Karlsen, Hanne Nyborg Abrahamsen, Fredrik Hognerud Træland, Audun Meling, Ingolf Karinen, Knut Haugmark, Tor Sigbjørnsen, Geir-Atle Johnsen, Janne Formoe, Jan Gunnar Røise, Anders Baasmo Christiansen, Helén Vikstvedt
Terningkast 6 KRISTIANSAND (VG)
Jeg skvatt når det sa PANG! Jeg var litt redd, men ikke så mye, da, men det var skummelt og Kaptein Sabeltann ble venner med heksa og det var fint og da ble jeg glad og så fikk jeg Sabeltann-hatt av pappa . . .
Det siste skulle strengt tatt være en hemmelighet mellom sjefen og hans mann for å berge en smule forelder-kredibilitet, men OK, da siden dealen er at det er Målgruppen (snart 5) som fører ordet denne gang.
Og så ville jeg ha en sjøvrerdobb (sic) i øret, akkurat som Pelle og Pysa, men da sa pappa nei, og så fikk jeg det likevel.
Greit, så fikk han øyelapp også, og så er vi ferdig med staffasjen. Men hva likte VGs anmelder best? At de ble venner. At heksa ble snill, fordi Sunniva hjalp henne, og da hjalp hun Kaptein Sabeltann som egentlig ble tatt til fange av Greven av Gran.
Her sikter vår kritiker til den nye karakteren Greven av Gran, psykotisk fremstilt av Geir-Atle Johnsen i en gestalt som kunne gitt selv horror-legenden Vincent Price ekkel konkurranse. Goth-faktoren er i det hele tatt påtagelig høy i Sabeltanns fabelrike i år. Hvis Kardemomme By-snillismen representerer ett ytterpunkt på barneteaterskalaen, ligger Kjuttaviga på det absolutt motsatte
Opphavsmann Terje Formoe er ikke den som sparer på løskruttet. Likevel klarer han å gi forestillingen en indre poesi, med gjenkjennelige melodier (vel, du har ikke noe valg) og klassiske motiver som kampen mellom godt og ondt. Og noe flottere enn piratskuten «Den Sorte Dame»s lanternebelyste innseiling i Kjuttaviga ved midnatt er det lenge mellom å oppleve i teatret.
Greven av Gran bor i slottet på Den Forheksede Øya, og han har en skatt som Kaptein Sabeltann røver, og da blir han så sinna for heksa har ikke passet på den likevel, og da hekser han heksa så hun ikke kan hekse mer og så blir hun snill, for Greven av Gral har gitt Pelle og Pysa og Langemann en trylledrikk og da er det bare Kaptein Sabeltann som kan redde dem, men du, enkli så er det Sunniva som redder Kaptein Sabeltann for det er hun som gjør at heksa blir snill, så du det? Vår observante anmelder har korrekt nok (på inn- og utpust) sammenfattet halvannen times høyspent sjøslag på en setning. Selv om det i rettferdighetens navn skal anføres at VGs kritiker gikk glipp av selve fangetakningen av Sabeltann med knallskudd og phyrro-eksplosiva som assisterende anmelder ikke har opplevd på denne siden av Alice Cooper da Målgruppen trakk pirathatten over sitt ene øye og forsvant i pappas fang
Jeg kunne ALLE sangene, ikke sant?
Sant!!! Men det gjorde ikke Kaptein Sabeltann! Øh . . . vel satt den ekte kaptein Terje Formoe ved babord scenekant, men erstatteren Svein Roger Karlsen poserte ikke mindre dramatisk, og sang, det gjorde han umiskjennelig sabeltannsk men det var kanskje noe med fraseringen som ikke «stemte» med fasiten. Som har ligget i vår CD-spiller siden jul.
Men Bendik og Nico og Celine har ikke sett Kaptein Sabeltann, så nå må jeg si til dem at de må se Kaptein Sabeltan også, kanskje mamman og pappan dems kan kjøre til Dyreparken, tror du det? . . . he-he . . . bæda! Kaptein Sabeltann finnes ikke på ånkli, bare på teatret. Det er der han bor.
Men jeg var litt redd han skulle bli død, da. Kanskje noen kan kle seg ut som Kaptein Sabeltann hvis han skulle bli det . . .
Sier anmelderen tankefullt idet vår skurkehelt har kjempet en lydmettet finaleduell på liv og død med Greven av Gran (noen må gi seg) og freden atter kan senke seg over Kjuttaviga; rettferdigheten har skjedd fyllest når piraten har røvet tilbake sitt (!) tjuvgods og gull.
Hvem har sagt at forbrytelser ikke lønner seg?
GalleriEdit
SangerEdit
- Ouvetyre til et nytt årtusen
- Livet er herlig
- Pelle og Pysas duell
- Du og jeg
- Grevens sang
- Grevens gribber
- Sjørøverrock
- Sjørøvernatt
- Sjørøversang
- Sjørøverne kommer
- Ai, ai kæpten
- Heksesangen
- Miriams sang
- Kongen på havet
MedvirkendeEdit
Skuespillere
- Svein Roger Karlsen som Kaptein Sabeltann
- Audun Meling som Langemann
- Fredrik Hognerud Træland som Pinky
- Hanne Nyborg Abrahamsen som Sunniva
- Ingolf Karinen som Pelle pirat
- Knut Haugmark som Pysa pirat
- Tor Sigbjørnsen som Benjamin
- Geir Atle Johnsen som Greven av Gral
- Janne Formoe som Miriam av Gral
- Jan Gunnar Røise som Lucifer
- Anders Baasmo Christiansen som Piodor
- Helen Vikstvedt som Lola
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar